John Naisbitt: Bedre, smartere, raskere

  • Published on
    23-Jul-2016

  • View
    222

  • Download
    10

DESCRIPTION

John Naisbitt forsker p og analyser fremtidige trender med en slik nyaktighet at konomieksperter fra hele verden kommer til ham for rd. PwC spurte ham om globalisering og fremtidens utfordringer for internasjonale ledere. Kilde: Kundebladet Mentor - 1999

Transcript

  • ffi:--B

    E.* -.-L'.

    *r-. :..'

    't..

    "'''ll;',

    ''i' , .',,'

    ;''

    ,:::, j t,!

    John Naisbitt forsker p og analysererat konomieksperter fra hele verdenPri cewaterhouseCoopers spu rte h amfor i ntern asjonale I edere.

    fremtidige trender med en slik nyaktighetkommer til ham for f rd.om globalisering og fremtidens utfordringer

    s!$f 32 NR. I / 1999 ,4,lfi/r{}fi

  • - Nr konkurrentene dinekan gjre det samme somdeg, betyr det at du mgjre det bedre, raskereog smartere, hevdertrendforsker John N aisbitt.

    t ohn Naisbitt bor i Telluride, Colorado. NrI vi forsker i .lvtale et intervju med denne

    J ,unrf" mannen, lurer.mln p om han bor fasl-penl til el vindussele i en jumbojel. S oftependler han mellom sine tre boliger, foredrags-jobber og all verdens internasjonale konferanser.

    PricewaterhouseCoopers (PrvC) fant den hye,sindige, lysskjeggete forfatteren av seks best-selgere i hans nungkarshule, i Cambridge,Massachusetts. Han holder til i en Ioftsleilig-het full av et bemerkelsesverclig utvalg avmoderne malerier og skulpturer, og stabler oghyllemetre med bker onr emner som strekkerseg fra etikk til inrpresjonistisk nraling. Herjobber Naisbitt jevnt og trutt r.necl sin nve bok- et samarbeidsprosjekt nrecl clatteren som erfilnrskaper. Titte en blir Hieh Tech, High Touch.

    Politikk blir uvesentligPnC satte seg necl sammen med Naisbitt for snakke onr globalisering og clet neste knippeuttorcl rl n qer han nrener i nternas1onale nri ngs-lirsleciere r il mote. Hr,'ilke rd vil han giiorretning-siolk om hvordan de skal operere icJaqens okonorri?

    - For clet iorste m de tenke p den utroligenr e q jennonrsiktigheten, sier Naisbitt. Det

    iinnes inqen henrnreligheter idagens globalenrarLecl. Samticiig

    -conr vi h.rr begynt ta i bruk.r\ a nse rte konr m u n i kasjonssystemer, har al leti I gang ti I hr erand res iorretn inplsstrategier ognve proclukter.

    For at et se skap skal f strategisk forsprangblir clet sonr teller nrest hvordan du glr det.

    - Nr alle kan gjore de samme tingene somdu kan glore, m clu glore det bedre, smartereog1 raskere, slr Naisbitt iast.

    Den viktigste trenden akkurat n er etter hansoppfatn i ng den altomfattende bevegelsenmot en globalisering av verdenskonomien.Clobale konomiske hentr n veier lynplre enninnenrikspolitiske saker. Politikk og politiskeaktrer forsvinner i bakgrunnen like raskt somde konomiske aktrenes makt og innflytelsevokser.

    - Hvis du for eksempel ser p det som harskjedd i Srst Asia eller i det tidligere Sovjet-unionen det siste ret, ser du at politikk ikkeer avgjrende i det hele tatt. Det handler bareom mennesker som forstr markedet. Deg,lobale bedriltsaktrene som opererer i

    forretningsverdenen er mye viktigere p deninternasjonale arena enn statsministere ogpresidenter, hevder han og fortsetter:

    - Nr folk fremdeles ser p politiske valg somviktige, er det fordi det er en av de f mulig-hetene de har til gi uttrykk for hva de mener.I Japan akkurat n er politikerne helt utskiftbare.Jeg tror heller ikke det er avgjrende hvemsom er president i USA. Det som virkeligbetyr noe er hvordan markedskreftene erorganisert. Det er de globale markedskreftenesom former dagens konomi - ikke politikerne.

    lflge fremtidsforskeren er det slett ikke deverste representantene for reg.ieringen somhar ansvar for koordinere et lands konomi.Fokus ligger p et selskaps individuelle presta-sjoner, ikke de nasjonale. Og etter hvert somtempoet i globaliseringen ker, vil vi bry ossmindre og mindre om nasjonale statistikker.BNP er i virkeligheten gammelt nytt.

    - Vi er s sterkt involvert i alle andre konomierat jeg kan g s langt som til si at det egentligikke finnes en egen amerikansk konomi. Foreksempel inkl uderer amerikanske konomiskeresu ltatstatisti kker mu lti nasjonale selskapermed hovedsete i USA og deres verdens-omspennende inntekter. Men er pengenesom Microsoft har tjent i New Delhi egentliget produkt av den amerikanske konomien,spr Naisbitt.

    - Men er det ikke viktig for hvert enkelt land mle sine egne konomiske prestasjoner?

    - Egentlig ikke. Vi har en svrt vellykketmodell som kan gjre det: fderasjonen avamerikanske delstater. Du kjenner ikke tilConneticuts eller lowas BNP? Det interessererdeg heller ikke, fordi informasjonen er umulig f tak i, uplitelig og uviktig.

    kende stam mebevissthetNoe av paradokset trendforfatteren skriver omi sin siste bok, The Clobal Paradox, er atsamtidig som konomiske grenser faller, vokserde kulturelle forskjellene. Nr vi beveger ossmot en enkeltstende konomi i hele verden,vil vi oppn konomisk integrasjon, men vivil ikke f noen kulturell integrasjon. Overhele verden ser vi at etnisk identitet dukkeropp igjen som et direkte svar p den kono-miske globaliseringen. )o strre verdens-konomien blir, desto mektigere blir de minsteaktrene.

    MENTOfr. NR. 1 / 1999 SIDE .7:t

  • foranEt skritt

    lohn Naisbitt er forfatterav seks internasjonalebestselgere, blanl annetMegatrends som er solgl itte mill ioner eksemplarerp verdensbasis. Blanthans siste bker [inner viMegatrencls Asia, Mega-trends 2000 og, ClabalParad ox. Sistnevnte vantEngland's World ReviewAward som rets bestebok i 1994. Han er ogsen internasjonalt kjentforedragsholder somforeleser for bedri[ter ogakademikere over heleverden. Naisbitt er fdt iClenview, Utah. Han harfem barn og ni barnebarn.Han pendler mellom sinehjem i Telluride, Colorado,Cambridge, Massachusettsog Kuala Lumpur, Malaysia.Der var han den frsteikke-asiat som ble utnevnttil Distinguished Inter-national Fellow vedInstitutt for Strategi- oglnlernasjona le studier.

    - Det andre paradokset er; jo mer universellevi blir, desto mer stammebevisst blir vi. P enpositiv mte, mener jeg. Det handler omlengselen etter gruppeti I hrighet, understrekerspmannen.

    Etnisk identifikasjon blir viktig. Naisbitt menerdet har sammenheng med at jo mer konomiskavhengig vi blir av hverandre, desto reddereblir vi for at vr kulturelle identitet skal gtapt. Til og med i opplpet til det indre markedi Europa i 1992, ble franskmennene mer franskeog tyskerne mer tyske. Nr vi hevder at dettevil mtte innebre en endels rekke av etniskekonflikter, er ikke Naisbitt redd for det.

    - Det tror du fordi du umiddelba( tenker pJugoslavia og Afril

  • ,llj':

    tIIt,

    .,1':

    .!, /I

    - Et av vr ticls store paraclokser er at samtidigsom de okonomiske grensene faller, s voksercle kulturelle forskjellene. Etnisk identitet bliret direkte st,ar p okonontisk globalisering,ppeker Naisbitt.

    .4,ifiry-f0fi NR. I I 1999 IIJS .?.;

    -.

    .

    ri=.-! ri,:-

    ..'-.ai;.;'.rr.r. ,i--'

    I

    ::

    t: jr!e.

    1i :}1"